Projects AbroadProjects Abroad

Rikke Mangor-Jensen - Haibevaring i Fiji

Rikke Mangor-Jensen raker i gresset på Natur- og Miljøprosjekt på Fiji

Da jeg var ferdig med gymnas var jeg ganske klar på at jeg skulle ha et friår for å jobbe og oppleve verden. Jeg har alltid vært glad i å reise, og da ble tipset om Projects Abroad tenkte jeg at det å jobbe som frivillig var en perfekt måte å oppleve verden på. Siden naturen og miljøet ligget mitt hjerte nært, tok det ikke lang tid før jeg fant ut at det var et slikt prosjekt jeg skulle delta på. Da jeg leitet etter et passende prosjekt, kom jeg over Project Abroad sitt nye prosjekt, nemlig haiprosjektet på Fiji. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at det var tingen for meg.

I slutten av januar 2014 reiste jeg fra kalde og våte Stavanger til varme og fine Fiji. Det var aller første gang jeg skulle til utlandet helt alene, og var passe nervøs da jeg satte med på flyet på Sola flyplass. Jeg hadde likevel magen full av sommerfugler, for jeg var skikkelig spent på hvordan de neste åtte ukene av mitt liv kom til å være. Etter to døgn med reise landet jeg på Nadi flyplass, hvor jeg ble godt tatt imot av en lokal dame som jobber på Projects Abroad sitt kontor i Nadi. Hun passet på at jeg kom meg trygt på bussen til Pacific Harbor, som skulle bli mitt hjem for de neste to månedene.

Hai i sjøen på haibevaringsprosjektet på Fiji

Siden mye av arbeidet på prosjektet foregår under vann, er det en nødvendighet at de frivillige har dykkerlappen. Ettersom jeg aldri hadde dykket før, ble min første uke på prosjektet i hovedsak brukt til å ta dykkerlappen. Min første tur under vann er noe av det jeg husker aller best ifra mitt opphold; det var både skikkelig skummelt, men også fryktelig gøy.

Frivillige og barn i lokalsamfunnet på Fiji rusler en tur

Det fine med dette prosjektet var at ingen arbeidsdag var lik. Selv om vi gjorde ting til faste dager, var det alltid nye ting som skulle gjøres. To dager i uken var alltid satt av til dykkearbeid, som i hovedsak gikk til innhenting av informasjon. Vi satte ut undervannskamera, som skulle filme eventuelle haier som kom forbi. Per tur fikk vi også dykke to ganger, hvor vi skulle telle hvor mange haier, skilpadder og rokker vi så. To av dagene ble også brukt til å dra ut på en elv for å tagge haibabyer. Dette arbeidet går ut på å fange haibabyer, for å merke de med en ”chip” for så å sette dem fri igjen. Ved å tagge dem kan vi se hvordan de beveger seg i elven, og hvor lenge de er på hvert sted. Ellers ble arbeidsdagene brukt blant annet til å plante mangrovetrær, drive med research og holde foredrag. Siste arbeidsdag i uken ble alltid brukt til å besøke enten en lokal skole eller en landsby. Disse dagene ble brukt til at de frivillige lærte lokalbefolkningen om hvor viktig det er å bevare både haien og miljøet, mens lokalbefolkningen lærte de frivillige om deres kultur. For min del var dette noe av det aller kjekkeste vi gjorde på prosjektet - det var alltid veldig sosialt og lokalbefolkningen på Fiji må være noen av de hyggeligste folkene som finnes. En gang i måneden ble det også arrangert en såkalt ”dirty day” - dette kunne innebære arbeid som å male en skole, arrangere en søppeldag på en strand, eller hjelpe en landsby som har blitt rammet av oversvømmelse.

Klart blått hav med hai utenfor Fiji

Noe av det jeg likte aller best med dette prosjektet var forholdet de frivillige imellom. Siden vi bodde sammen, var det alltid noen å være med og alltid noe å finne på. Selv om vi var på forskjellig alder og fra forskjellige deler av verden, gikk vi stort sett godt overens hele gjengen. Vi hadde helgene fri, og fritiden ble brukt til å rafte, dykke, dra på tur i fjellet, være turist i Suva, eller bare til å slappe av på stranda. Siden alle var i samme situasjon var folk generelt sett veldig ivrige på å få opplevd mest mulig.

Det var med et tungt hjerte at jeg måtte forlate både prosjektet og Fiji. Da jeg satt på bussen på vei tilbake til flyplassen på Nadi, ble jeg enig med meg selv om at disse åtte ukene hadde vært de beste åtte ukene i mitt liv så langt. Jeg hadde blitt kjent med en gjeng med fantastiske mennesker som jeg refererte til som min familie nummer to, og jeg hadde fått en ny interesse i livet: bevaring av haien. Allerede før jeg hadde reist ifra øya hadde jeg bestemt meg for at jeg var nødt til å ta turen tilbake, både til Fiji og til prosjektet.

Vil du lese mer om haiprosjektet på Fiji, så finner du det her.

Rikke Mangor-Jensen

Dette er en personlig fortelling om én av våre frivilliges opplevelser ved dette prosjektet. Alle frivillige er forskjellige, og det kan hende at din opplevelse vil være annerledes. Våre prosjekter er i kontinuerlig utvikling da de tilpasses lokale behov til enhver tid, og bygges videre på bakgrunn av erfaringer og måloppnåelser. Sesongbasert vær kan også spille en viktig rolle for din opplevelse. For å lese mer om hva du kan forvente kan du lese mer om prosjektet her, eller kontakte en av våre hyggelige prosjektrådgivere.

Tilbake til Frivillige forteller

Ring oss:
(+47) 23 50 71 20
Ungdomsfrivillig 15-18 år

Subscribe by RSS

Volunteer Stories Feed
instagram

Projects Abroad Norge

Fortell vennene dine om oss:

Tilbake til toppen ▲